Kronikk

Å vise til gamle tester og forsøk signaliserer ofte erfaring og kontroll. Men i dag er det potensielt den mest effektive måten å drepe fremtidig vekst på, før den har begynt.

Autonome AI-agenter ligger nå helt på toppen av Gartners «Peak of Inflated Expectations»-kurve. Dette stemmer godt med virkeligheten mange opplever. Norske bedrifter har brent ressurser på umodne piloter og chatbots som lovet gull, men leverte gråstein. Den naturlige responsen er å være kynisk og vente til støvet har lagt seg.

Men lokomotivene venter ikke. Under NHOs årskonferanse signerte 11 industrigiganter en avtale om å satse tungt på AI. Equinor la frem sin fasit: 1,3 milliarder kroner i gevinst bare i fjor.

Mens gigantene rigger seg for fremtiden, sitter resten av næringslivet på gjerdet. Gapet øker hver dag og skaper et tydeligere A- og B-lag innen produktivitet.

Vekststrateg Elena Verna peker på en fundamental endring: Product-Market Fit er ikke lenger en varig tilstand, men ferskvare som kanskje bare varer i tre måneder.

Før kunne du finne en oppskrift og melke den i fem år. Når nye AI-modeller nå lanseres hvert kvartal, endres mulighetsrommet radikalt på kort tid.

Prosjektet du forkastet for et halvt år siden, ble vurdert på premisser som allerede er utdaterte. Teknologien var kanskje for dyr eller hallusinerte for mye. I dag, to modelloppgraderinger senere, kan regnestykket være snudd på hodet.

Konklusjonen – «det fungerer ikke» – er korrekt basert på historiske data, men feil basert på dagens realitet.

Ledere står i et reelt dilemma. Dere kan ikke kaste penger etter alt, men å vente på «modenhet» er heller ikke gratis.

Kostnaden ved å vente er at konkurrenten bruker denne kaotiske mellomfasen til å bygge læringskurver dere vil slite med å ta igjen. Mens dere venter på at teknologien skal bli «ferdig», blir konkurrenten ferdig utlært.

Løsningen er ikke å bruke mer penger, men å forvalte erfaring mer presist.

Vi må erstatte skråsikkerhet med systematiske spørsmålstegn. Det krever tre grep:

1. Kultur for re-validering: Innfør en "utløpsdato" på vedtatte sannheter. Hvis dere konkluderte med at "AI irriterer kundene" i 2025, må hypotesen tvinges opp til ny vurdering i 2026. Teknologien og forventningene har endret seg.
2. Struktur over tilfeldigheter: Innovasjon kan ikke være ad-hoc. Dere trenger en rigg som systematisk fanger opp teknologiske hopp og omsetter dem til hypoteser. Dette er en strategisk kjerneoppgave som krever dedikert ansvar i toppledelsen.
3. Lavkost-eksperimentering: Evnen til å teste raskt er et konkurransefortrinn. Vi må bort fra "pilot-syken" hvor det tar tre måneder å rigge en test. Målet må være å validere eller forkaste nye muligheter på dager, ikke kvartaler.

I stabile tider er erfaring din beste venn for å unngå feil. I tider med eksponentiell endring kan den begrense morgendagens muligheter.

Neste gang noen sier «det har vi prøvd før» i ledergruppen, bør du stille oppfølgingsspørsmålet: «Når prøvde vi det, og hvilke forutsetninger har endret seg siden da?»

Svaret kan være forskjellen på fornyelse og forvitring.